Mikrobiom i Multippel sklerose

I løpet av de siste 20 årene har forskningen gitt oss en bedre forståelse av bakteriemiljøet i menneskets tarmsystem. Et godt balansert bakterielt tarmmiljø er viktig for å «utdanne» og regulere immunsystemet vårt. Dette er viktig for kroppens evne til å håndtere tilstander eller sykdommer der immunsystemet spiller en rolle, for eksempel i MS (Mestre 2021). Det er tydelig at det er en biologisk kobling mellom tarmen og hjernen, ofte kalt «tarm-hjerne-aksen» («gut-brain axis»).

Når tarmbakterier spiser og prosesserer fiber fra maten produserer de visse proteiner og fettsyrer som påvirker immunsystemet. Fettsyrene blir ofte referert til som kortkjedede fettsyrer.

Studier viser dysbiose forbundet med MS, men bakteriefloraen varierer fra studie til studie, muligens på grunn av genetisk bakgrunn, geografi, mat og kulturelle forskjeller. Funksjonsanalyse viser at til tross for forskjeller i dysbiose-mønstre, viser alle studier en reduksjon i bakterier som produserer kortkjedede fettsyrer (Zenga 2019, Takewaki 2020).

Dette støttes videre av studier som viser at kortkjedede fettsyrer er redusert i avføring og plasma hos mennesker med MS. Studiene viser et konsistent mønster av redusert propionatnivå hos pasienter med MS uavhengig av MS -type (Zeng 2019, Duscha 2020, Takewaki 2020, Park 2019, Trend 2021).

Propionat sin rolle i MS

Flere artikler beskriver hvordan nivået av propionat er viktig for å opprettholde normale nivåer av T-celler og deres aktivitet. In vitro og in vivo dyredata, samt nyere forskning på mennesker med MS viser at å tilføre propionat gjenoppretter reduserte nivåer av den antiinflammatoriske FoxP3-T-reg-cellepopulasjonen og aktiviteten, og samtidig reduserer aktivitet og antall pro-inflammatoriske Th17-celler (Smith 2013, Park 2015, Haase 2018). Dette kan betraktes som et skifte av immunsystemet bort fra den proinflammatoriske MS-tilstanden til en normalisert tilstand.

En banebrytende klinisk studie hos mennesker, publisert i Cell 2020, viste at tilskudd med 1 g propionat gjenoppretter T-celleaktivitet mot en normal tilstand som beskrevet ovenfor. Denne studien inkluderte både RRMS-, SPMS- og PPMS-pasienter, med lignende resultater i hver pasientkohort. Pasientene forble på sine standardmedisiner, og det ble ikke observert negative legemiddelinteraksjoner. For ytterligere detaljer, se Duscha et al 2020. Denne studien bekreftet også tidligere studier som har vist en assosiasjon mellom lave nivåer av propionat og økt MS -progresjon, og årlige tilbakefallshastigheter (Mizuno 2017, Haghikia 2015, Park 2019, Chitrala 2017, Duscha et al 2020). Studien er en viktig milepæl for å fastslå at mennesker med MS har et spesifikt behov for propionat. Dette er ytterligere beskrevet i en nylig publisert oversiktsartikkel (Tobin 2021).  

For mer informasjon se:

Duscha et al 2020: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32160527/

Tobin et al 2021: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/34394076/